Brune furutrær

https://www.f-b.no/derfor-er-naletrarne-langs-kysten-brune/s/5-59-1841225?access=granted

Derfor er nåletrærne langs kysten brune

  1. mai 2020, kl. 09:13

Fredriksstad Blad har sendt seniorforsker Isabella Børja og professor Halvor Solheim ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) bilder av trær fra Rødshue på Kirkøy, og Tjeldholmen på Kråkerøy.

Ifølge forskerne er det ikke fare for å trærne er i ferd med å dø.

– Ut fra bildene ser det ut til at det er særlig trær på væreksponerte steder som har brune nåler. Skaden, misfarging av nåler, ser ut til å begynne fra nålespissene og bre seg innover mot nålebasis. Begynnende misfarging er lys halmgul og utvikler seg senere til brun. Trærne gir inntrykk av å være svidde, skriver Isabella Børja i mail til avisen.

Brune furunåler

MISFARGEDE NÅLER: – Misfargingen ser ut til å begynne fra nålespillene, og bre seg innover, mener seniorforsker ved NIBIO, Isabella Børja. Foto: Lill Mostad

Utsatt for langvarig vind

– Er dette noe som skjer ofte?

– Det skjer hver gang det blåser langvarig, kraftig vind med sjøsalt mot vegetasjon, og hver gang det er storm, når konsentrasjon av klor på overflate av nåler og blader blir høy.

– Er det kun trærne nærmest sjøen som tar skade?

– Skaden skyldes salt fra sjørokk som forekommer ofte i skogsområder nær sjøen, særlig på sidene som er utsatt for vind. Etter sterke vindstormer kan saltet påvises i vegetasjon flere mil innover fra sjøen. Klor, som er en del av saltmolekylene, er svært giftig for planteceller hvis den forekommer i høye konsentrasjoner, noe som skjer når store mengder saltsprut lander på nåler og blader, forklarer hun.

Professor Halvor Solheim har flere eldre eksempler på skader, og nevner én fra Østfold.

– Det var en storm med mye bruning, og to av våre kolleger undersøkte skadene. De fant skader 30–40 km innover land, lengst inn der trærne vendte mot havet, mens på le-siden forsvant bruning nokså raskt igjen. Denne stormen var sommerstid, slik at det ble misfarging både på bartrær og løvtrær, forklarer han.

Det var vært mye sterk vind langs kysten denne vinteren, spesielt før jul blåste det sterk, og vinden vedvarte i flere uker på senvinteren.

Isabella Børja er ikke i tvil om at det er det vi ser resultatet av nå.

Trærne vil klare seg

– Saltskader på vegetasjon langs kysten er vanlige, særlig etter sterke stormer. Skaden viser seg som brunsvidd skog, og kan resultere i dårlig tilvekst og generell stress, som igjen svekker trærne og kan føre til angrep av sekundære skadegjørere. Trærne kan være ekstra utsatt i disse områdene også fordi jorddekke (tilgang til næringsstoffer) er ofte veldig tynt. Selve om skadene gir kraftig nålefelling, klarer trærne seg stort sett.

TJELDHOLMEN: NIBIO kan fortelle om varsel på Vestfoldl-kysten også. Dette bildet ble tatt lørdag 2. mai. Foto: Lill Mostad

– Kan tørken i 2018, i tillegg til saltet, være en årsak?

– Ja, det kan være, men her ser man tydelig at trærne som er mer eksponert mot vinden fra havet har større skader, derfor er saltskade hovedårsaken, forklarer Børja.

– Hadde skaden vært uniform, like stor overalt uansett eksponering mot vinden, ville det være mer sannsynlig at tørken bidro. Men tørke fra 2018 kan ha svekket trærne på forhånd. Mens saltskader kan påvises ved kjemisk analyse av nålene, er tørkestress vanskelig å påvise direkte, siden den har kompleks opprinnelse (mange livsviktige funksjoner hos trærne rammes), avslutter seniorforskeren.